Mikhail Bakhirev

Mikhail Bakhirev
Født	17. juli 1868; Novotsjerkassk
Død	19. jan. 1920 (51 år); St. Petersburg
Beskjeftigelse	Navigatør
Nasjonalitet	Det russiske keiserdømmet
Utmerkelser	12 oppføringer 1. klasse av Sankta Annas orden; 2. klasse av Sankta Annas orden; 3. klasse av Sankta Annas orden; 1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen; 2. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen; 4. klasse av Sankt Vladimirs orden; 3. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen; 3. klasse av Sankt Vladimirs orden; Gullsverd for tapperhet; 4. klasse av Sankt Georgsordenen; 4. klasse med sløyfe av Sankt Vladimirs orden for 18 kamper til sjøs; Ridder av Æreslegionen
	Mikhail Bakhirev på Commons

Mikhail Koronatovitsj Bakhirev (russisk: Михаил Коронатович Бахирев, født 17. juli 1868 i Novotsjerkassk, død 16. januar 1920 i Petrograd) var en russisk marineoffiser og admiral.

Bakhirev var av en don-kosakkisk familie. Hans far var sotnik blant kosakkene i den keiserlige russiske hær.

Han ble i 1888 kadett i marinen, og tjenestegjorde på kanonbåten Bobr i den russiske stillehavsflåte. I januar 1898 ble han overført til den baltiske flåte, men bare ett år etter vendte han tilbake til Det fjerne Østen. Under bokseropprøret førte han kanonbåten Giljaks.

Under den russisk-japanske krig i 1904/05 kommanderte han den Port Arthur-baserte torpedobåt Silnij. Bakhirev deltok i forsvaret av Port Arthur. Trass i høye tap i mange vanskelige situasjoner klarte han å holde sine menn konsentrerte og disiplinerte.

Fra 1911 til 1914 kommanderte han den pansrede krysseren Rurik.^[1]

Første verdenskrig

Den 24. desember 1914 ble Mikhail K. Bakhirev forfremmet til kontreadmiral og kommanderte en krysserskvadron i den baltiske flåte. Fra 19. desember 1915 til 23. mai 1917 kommanderte han den baltiske flåtes slagskipskadron.

To år etter ble han forfremmet til viseadmiral, og året etter - 21. august 1917 - ble han sjef for flåtestyrkene i Rigabukten, og kommanderte således de russiske flåtestyrker under Operasjon Albion og i slaget i Moon-sundet.^[2]^[3]

Den 12. januar 1918, etter oktoberrevolusjonen, ble han avskjediget og nektet rett til å motta pensjon.

Den russiske revolusjon

Etter dimitteringen var Bakhirev sjefsbokfører i et industriselskap. Tidlig i august 1918 ble han arrestert av bolsjevikene, men løslatt igjen den 13. mars 1919. Den 1. april 1919 begynte han å skrive en skildring av kampene i Rigabukten fra 1915 til 1917.

Død

Etter general Nikolaj Judenitsjs nederlag mot Den røde armé fulgte en ny arrestasjonsbølge i Petrograd. Bakhirev ville ikke flykte til Finland. Den 17. november 1919 ble han anklaget for samarbeide med Judenitsj og arrestert igjen. Den 16. januar 1920 ble han skutt som gissel.^[4]

Referanser

^ Staff, Gary (2018). Battle on the Seven Seas: German Cruiser Battles 1914-1918. South Yorkshire, United Kingdom: PEN & SWORD MARITIME. s. 105. ISBN 9781526743855.
^ Sondhaus, Lawrence (2014). The Great War at sea : A Naval History of the First World War. Cambridge: Cambridge University Press. s. 194. ISBN 978-1-107-03690-1.
^ History of World War I. New York: Marshall Cavendish. 2002. s. 398. ISBN 9780761472315.
^ Staff, Gary (2008). Battle of the Baltic Islands 1917: Triumph of the Imperial German Navy. Barnsley: Pen & Sword Maritime. ISBN 978-1-78303-318-8.

[1] Staff, Gary (2018). Battle on the Seven Seas: German Cruiser Battles 1914-1918. South Yorkshire, United Kingdom: PEN & SWORD MARITIME. s. 105. ISBN 9781526743855.

[2] Sondhaus, Lawrence (2014). The Great War at sea : A Naval History of the First World War. Cambridge: Cambridge University Press. s. 194. ISBN 978-1-107-03690-1.

[3] History of World War I. New York: Marshall Cavendish. 2002. s. 398. ISBN 9780761472315.

[4] Staff, Gary (2008). Battle of the Baltic Islands 1917: Triumph of the Imperial German Navy. Barnsley: Pen & Sword Maritime. ISBN 978-1-78303-318-8.

[1]

[2]

[3]

[4]